[ˈbɔɡə]
OprindelseFrom Middle Low German bucken.
Formerbuk(imperative) · at bukke(infinitive) · bukker(present) · bukkede(past) · bukket(perfect) · bukker(active, present) · bukkes(passive, present) · bukkede(active, past) · bukkedes(passive, past) · bukke(active, infinitive) · bukkes(infinitive, passive) · buk(active, imperative) · -(imperative, passive) · bukkende(participle, present) · bukket(participle, past) · auxiliary verb have or være(participle, past) · bukken(gerund, participle)
Kilde: Wiktionary