OprindelseFrom Old Norse þiggja.
Formertig(imperative) · at tigge(infinitive) · tigger(present) · tiggede(past) · har tigget(perfect) · tigger(active, present) · tigges(passive, present) · tiggede(active, past) · tiggedes(passive, past) · tigge(active, infinitive) · tigges(infinitive, passive) · tig(active, imperative) · -(imperative, passive) · tiggende(participle, present) · tigget(participle, past) · auxiliary verb have(participle, past) · tiggen(gerund, participle)
Kilde: Wiktionary