OriginFrom Latin comma (“a comma”), from Ancient Greek κόμμᾰ (kómmă).
Formskomma(genitive, singular) · kommu(plural) · komma(indefinite, nominative, singular) · kommað(definite, nominative, singular) · kommu(indefinite, nominative, plural) · kommur(indefinite, nominative, plural) · kommuni(definite, nominative, plural) · komma(accusative, indefinite, singular) · kommað(accusative, definite, singular) · kommu(accusative, indefinite, plural) · kommur(accusative, indefinite, plural) · kommuni(accusative, definite, plural) · komma(dative, indefinite, singular) · kommanum(dative, definite, singular) · kommum(dative, indefinite, plural) · kommunum(dative, definite, plural) · komma(genitive, indefinite, singular) · kommans(definite, genitive, singular) · kommna(genitive, indefinite, plural) · kommnanna(definite, genitive, plural)
Source: Wiktionary