/²hœʏ̯rɑ/
OpphavFrom Old Norse heyra, from Proto-Germanic *hauzijaną, from Proto-Indo-European *h₂ḱh₂owsyéti. Akin to English hear.
- to hear
“Eg høyrde kva dei sa.” — I heard what they said.
- hear, get to know
“Eg høyrer at det ikkje gjekk so bra?” — I hear that it didn't go too well?
- to belong (to)
“Desse lutane av landet høyrer til opprørarane.” — These parts of the country belong to the rebels.
Formerhøyrer(present) · høyrde(past) · høyrt(participle, past) · høyrast(infinitive, passive) · høyrande(participle, present) · høyr(imperative) · høyre(alternative) · høra(alternative) · høre(alternative) · haur(alternative)
Kjelde: Wiktionary