Wordle Norsk Bokmål · Arkiv

Alle ord

1,938 daglige ord og stadig flere

#1188
mykle
mykle
verbå gjøre noe mykt eller mykere, for eksempel ved å massere eller bløtlegge.
#1187
hydro
hydro
substantivkortform for Hydro, ofte brukt om selskapet Norsk Hydro.
#1186
nødår
nødår
substantivet år med uår og matmangel, ofte på grunn av dårlig avling
#1185
horka
horka
#1184
kaser
kaser
#1183
tolke
tolke
verbå forstå eller forklare betydningen av noe, ofte ved å oversette eller gi en tolkning
#1182
klovn
klovn
substantivEn person som opptrer som en klovn for å underholde, ofte i sirkus, med sminke og kostyme.
#1181
oblik
oblik
adjektivSkjev eller på skrå; ikke rett fram eller vinkelrett.
#1180
olden
olden
substantivBestemt form entall av «old» (en odde/nes; en spiss landtunge).
#1179
varia
varia
substantivsamlebetegnelse for ulike småting eller blandet innhold; diverse.
#1178
sviml
sviml
#1177
pikke
pikke
substantivVulgært ord for penis.
#1176
furte
furte
verbå være sur og fornærmet og vise det ved å trekke seg tilbake eller være taus.
#1175
smith
smith
#1174
kabal
kabal
substantivEt kortspill der man legger kabal alene etter faste regler, ofte med en kortstokk på bordet eller på…
#1173
utbor
utbor
#1172
keike
keike
verbå gå eller bevege seg stivt og litt klossete, ofte med hevet hode.
#1171
flake
flake
verbÅ flake er å løsne eller falle av i flak, som maling eller hud som skaller av.
#1170
tøver
tøver
verbTøver betyr å nøle eller utsette å gjøre noe.
#1169
kynne
kynne
#1168
flåte
flåte
substantiven samling skip som hører sammen og opererer under samme ledelse
#1167
dradd
dradd
verbPreteritum av «dra»: flyttet eller trakk noe ved å trekke/ta det med seg.
#1166
bygsl
bygsl
#1165
virak
virak
substantivoppstyr eller mye ståhei rundt noe
#1164
tying
tying
#1163
malte
malte
verbPreteritum av «å male», brukt om å påføre maling på noe.
#1162
smule
smule
substantivEn liten bit eller rest, ofte av brød eller kake.
#1161
innøv
innøv
#1160
floke
floke
substantiven sammenfiltret knute eller flokete samling av tråder, hår eller lignende
#1159
klirr
klirr
substantiven klirrende lyd, som når glass eller metall slår mot hverandre