/blæik/
OpprinnelseFrom Old Norse bleikr (“yellow, pink, any non-red warm color”). Cognate with Danish bleg, Icelandic bleikur, German bleich, Dutch bleek and English bleak.
- form-of, imperativeimperative of bleike
Bøyningerbleikt(neuter, singular) · bleike(definite, plural, singular) · bleikere(comparative) · bleikest(indefinite, superlative) · bleikeste(definite, superlative) · blek(alternative)
Kilde: Wiktionary