OpprinnelseFrom the verb blinke.
- masculinea target, bullseye
“treffe midt i blinken” — hit the bullseye
- neuterflash, glimpse
- form-of, imperativeimperative of blinke
Bøyningerblinken(definite, singular) · blinker(indefinite, plural) · blinkene(definite, plural)
Kilde: Wiktionary