/ˈfølɡe/, [ˈfœl.ɡə], /ˈføle/
OpprinnelseFrom Danish følge, from Old Norse fylgja.
- to follow
- to accompany
- to observe
“å følge (noen/noe) med argusøyne” — to watch (somebody/something) closely
- masculineconsequence, result
“som (en) følge av” — as a result of
- masculinea sequence
- neuteran entourage
Bøyningerfølg(imperative) · følger(present) · følges(passive) · fulgte(past) · fulgt(participle, past) · følgende(participle, present) · følgen(definite, singular) · følger(indefinite, plural) · følgene(definite, plural) · følget(definite, singular) · følga(definite, plural)