/skɑːkə/
OpprinnelseFrom Old Norse skaka.
- to shake
“huset skaket i stormen” — the house was shaking during the storm
- to rattle (off), limp (away)
“skake av sted i en kjerre” — rattle off in a cart
- to perturb, disturb, distress
“opplevelsen skaket henne” — the experience distressed her
- to upset, agitate
“han ble veldig skaket opp etter samtalen” — he got very upset after the conversation
Bøyningerskak(imperative) · skaker(present) · skakes(passive) · skaka(participle, past) · skaka(past) · skaket(participle, past) · skaket(past)
Kilde: Wiktionary