/çʉkː/
OriginFrom Old Norse þjukkr, þykkr, from Proto-Germanic *þekuz.
Formstjukt(neuter, singular) · tjukke(definite, plural, singular) · tjukkere(comparative) · tjukkest(indefinite, superlative) · tjukkeste(definite, superlative) · tykk(alternative)