OpprinnelseInherited from Danish træt, from Old Norse þreyttr.
- form-of, imperativeimperative of trette
Bøyningertrett(neuter, singular) · trette(definite, plural, singular) · trettere(comparative) · trettest(indefinite, superlative) · tretteste(definite, superlative) · trøtt(alternative)
Kilde: Wiktionary