OpprinnelseFrom Old Norse vekja.
- to wake up someone; wake someone (up), awaken
- to arouse, cause
Bøyningervekk(imperative) · vekker(present) · vekkes(passive) · vekka(past) · vekket(past) · vekte(past) · vakte(past) · vekka(participle, past) · vekket(participle, past) · vekt(participle, past) · vakt(participle, past) · vekkende(participle, present)