OriginFrom Old Frisian kort, kurt, from Proto-West Germanic *kurt.
Formskoart(adverbial, positive, predicative) · koarter(adverbial, comparative, predicative) · it koartst(adverbial, predicative, superlative) · it koartste(adverbial, predicative, superlative) · koarte(common-gender, indefinite, positive, singular) · koartere(common-gender, comparative, indefinite, singular) · koartste(common-gender, indefinite, singular, superlative) · koart(indefinite, neuter, positive, singular) · koarter(comparative, indefinite, neuter, singular) · koartste(indefinite, neuter, singular, superlative) · koarte(indefinite, plural, positive) · koartere(comparative, indefinite, plural) · koartste(indefinite, plural, superlative) · koarte(definite, positive) · koartere(comparative, definite) · koartste(definite, superlative) · koarts(partitive, positive) · koarters(comparative, partitive) · -(partitive, superlative)
Source: Wiktionary — CC BY-SA 4.0